Ninna K sitter ved et vann og lager hjerte med hendende
Lærerlivet

Vi må gi ALLE barn den trygge skolehverdagen de har krav på!

Men da trenger vi hjelp!

Jeg har fått mange meldinger fra folk som etterspør det forrige innlegget mitt. Jeg valgte å slette det! Jeg opplevde ut ifra noen (langt fra alle) av kommentarene som ble skrevet, at budskapet forsvant! Men jeg ser og hører fra dere som har kommentert og skrevet til meg privat, at det er mer aktuelt enn noensinne før! Derfor prøver jeg nå på nytt i håp om å klare å få frem budskapet! Jeg vil nå pensle det ut i håp om å bli hørt!

Grunnen til jeg valgte å stå frem og skrive det forrige innlegget var at jeg mener det er alt for lite fokus på vold og trusler på barneskolen og det er et alt for stort og alvorlig problem som har blitt «overlatt» til lærerne fordi det ikke finnes noe system eller noen rutiner for elever med voldelig atferd. Det er hermed sagt ingen konsekvenser og ingen hjelp å hente!

Det mange som dertil skriver at vi faktisk har ulike instanser som kan hjelpe som BUP, barnevern, PPT, altona osv. Og ja, jeg har også tatt en utdanning og vet at det er instanser som skal hjelpe…. når de har observert, undersøkt, kartlagt, gitt læreren veiledning, gitt foreldreveiledning og ja…. kanskje 2-3 år senere skal du få hjelp! 2-3 år med nederlag for eleven, med frykt, med skadet medelever og lærere, ca. 150 avvik og mye annet.

Vi lever i et samfunn der vi skal passe på, vi må trå varsomt og vi tør nesten ikke si noe, i frykt for noen skal føle seg krenket (hvilket jeg syns er noe bullshit! Samtidig mener jeg at folk bør også være greie og snakke fint til hverandre!), men jeg våger! Jeg våger å si det høyt! VI TRENGER HJELP OG JEG ER IKKE FORNØYD MED MÅTEN TING BLIR HÅNDTERT!
Bare for vi er lærere skal vi da akseptere, holde kjeft, lukke klasseromsdøra og håpe på det beste? Jeg mener NEI! Vi har en stemme og du er ikke alene! Det er mange som sliter, det er mange som ikke får rett hjelp! 

Jeg er ikke interessert i å ta diskusjonen på om hvor problemet ligger eller hvor kjernen er. Det eneste jeg er interessert i å få frem (og få politikerne våre som sitter med avgjørelsene og presser mer og mer ansvar ned over hodet på lærerne, til å forstå og innse), er at vi gjøre noe med situasjonen som den er nå. Den er ikke optimalt!  

Mange som jeg får meldinger fra, opplever at de har ledere som sitter å klør seg i hodet og ikke vet hva de skal gjøre i disse sakene der lærere og elever har en hverdag med vold og trusler. Hvor skal vi hente hjelpen da hvis ikke lederne våre vet hva de skal gjøre??

Politikerne våre (og lærere såklart) er opptatt av §9A i opplæringsloven: “Alle elever har rett til å ha det trygt og godt på skolen”. Men si meg da… Hvordan vil dere politikere mene at vi skal følge opp på §9A, når ikke vi lærere kan få lov til å ha det trygt og godt på skolen engang? Det er jo en fullstendig umenneskelig oppgave, hvis man tenker logisk!
Vi venter spent på en eventuell §9B: “Alle lærere har rett til å ha det trygt og godt på skolen”!

Jeg har en utfordring til dere, kjære politiker: Kom ut på skolene og se hva som foregår! Kom og sett deg i våre sko, bare en dag og se hva hjelp du får. Gå da hjem og prøv å sov etterpå. Prøv å holde tilbake tårene. Kjenn på om du føler deg sett, verdsatt, hørt og støttet! Så kan du tenke deg hvis det da var hver eneste dag at du må se på livredde unger, se på utagerende elever som har det mer enn vondt inni seg, du selv strekker ikke til, du får ikke hjelp, du må sitte med fysiske skader og skrive 5-6 avvik for en dag. Du må opprettholde det faglige trykket (som ingen får med seg, for ingen av elevene klarer å konsentrere seg på en skole der de er alt annet enn trygge). Gå på jobb dagen etter og skriv aktivitetplan for de elevene som ikke føler seg trygge og følg opp tiltakene på aktivitetsplanen selv, uten ekstra ressurser. Lykke til med å opprettholde motivasjonen og unngå en sykemelding eller fem i løpet av et skoleår.

Dette fører meg til budskapet mitt:
Hvor må vi begynne? Jo, skal ikke vi hjelpe disse elevene som ikke har det bra? Skal ikke vi unngå at de opplever å mislykkes gang på gang, blir unngått og fryktet?
Jeg mener at ingen skal være vitne til at lærere eller medelever blir utsatt for vold eller trusler! Kan vi lærere, miljøterapeuter og assistenter fikse så store utfordringer på skolen? Nei! Det er sett, det er prøvd og det er mislykket (i mange tilfeller)!! Så da må vi prøve noe nytt!

Jeg vet ikke hva den rette hjelpen er, men jeg har en tanke! Jeg forestiller meg at vi kunne lage et rett tiltak, for en slik atferd på barneskolen, når ikke skolen har de rette tiltakene eller ressurser. Her snakker jeg ikke om straff! Jeg snakker om den rette hjelpen!
Det må være et alternativ for disse elevene! Om vi skal kalle det en «spesialskole» eller om det skal kalles «Den gode hjelpen» eller «Det gode alternativet», driter jeg i! Jeg mener bare at vi må hjelpe disse elevene, for de har det ikke bra!

Det skal ikke være en straff å bli rekruttert til et annet tilbud som passer til den enkelte – både barn og familie – hvor de får hjelp fra folk som har kompetansen til å kunne hjelpe den enkelte! Vi snakker om tilpasset opplæring – skal ikke det gjelde på atferden også?

Hvis dette ble et faktisk tilbud i Norge og vi klarte å det som et tilbud og ikke som en straff, så vil vi på denne måten slippe medelever som blir oversett, tilsidesatt, utsatt for psykisk og fysisk vold, de slipper å bli traumatisk, oppleve en fraværende, sliten og frustrert lærer med mangel på oversikt, overskudd og tålmodighet.

Elevene med atferdsproblemer, som gir uttrykk for de ikke har det bra og prøver å fortelle oss noe gjennom atferden sin, vil oppleve at de ble sett, hørt, får større og raskere fremgang og kanskje vil oppleve at de får en normal hverdag i en tidligere alder og kan komme tilbake til sin egen klasse og oppleve mestring!

Lærere slipper å gå på jobb og bli utsatt for vold og trusler, vi kan være de lærerne som gjør jobben vår og brenner for yrket vår! Vi kan være engasjerte lærere som har mulighet for å se ditt barn, vi kan ha overskudd, slippe å sykemelde oss, vi kan være den forelderen og det medmenneske på fritiden vi vil være, vi vil oppleve en mestringsfølelse og vi vil kanskje få følelsen av at vi faktisk strekker til med helt nye krefter, fordi vi jobber og lever i et samfunn som spiller på lag og der vi hjelper hverandre. Hadde ikke det vært kult? 

Min holdning er at vi ikke kan la problemet stå til! Vi må gjøre noe! Vi må være de voksne som tar ansvar, de voksne ungene trenger. Men det kan vi ikke være, for jobben sliter oss ut fysisk og psykisk og hver dag er en tung påkjenning for de som står i det.

SÅ HJELP!!!! Hjelp før flere lærere sier opp jobben, hjelp før flere elever eller lærere blir fysisk eller psykisk skadet! Hjelp før elevene med atferdsvansker får flere stempler og større utfordringer!

Jeg har ikke tenkt å gi opp!
Jeg har lyst å hjelpe elever med atferdsvansker til å få den rette hjelpen!
Jeg har lyst å hjelpe kolleger til å få en god og trygg hverdag på jobb!
Jeg har lyst å hjelpe alle til å få den trygge og gode skolehverdag som de har rett på!
Jeg har lyst at alle foreldre som er oppgitt, som trenger hjelp og ikke vet hva de skal stille opp!  

Jeg har lyst å være den “powerlæreren” som jeg var en gang i tiden!

For jeg brenner for yrket mitt, jeg brenner for elevene våre – alle elevene våre! Jeg brenner for fremtidens samfunn og jeg brenner for den norske skolen!

Amen!

Xoxo Dansken!

Del gjerne! 🙂

2 kommentarer

  • Silje Stråtveit

    Enig med deg. Bra du tar opp saken! Ekstremt krevende og uholdbart når vi ikke har gode løsninger og tiltak parat når slike krevende situasjoner oppstår på en skole.
    Tenker at det burde blitt utarbeidet gode nasjonale forslag til alternative tiltak for elever som strever så mye at det ikke blir en god skolehverdag med ordinær undervisning.
    Så måtte alle kommuner (evt interkommunalt samarbeid på små steder) vært forpliktet på å ha klar alternativ undervisning når det trengs.
    Blir ofte alt for små tiltak som iverksettes (alt for seint) når man har elever som strever mye. Tror det noen ganger trengs helt alternative løsninger 🙂 For elevenes beste! ❤️🙂

    • Ninna K

      Helt enig! Alle er så opptatt av at alt skal være til elevenes beste, men det blir jo egentlig aldri sånn i praksis, når ikke man har de rette hjelpemidlene eller tiltakene til de som strever! Og da går det ut over alle! 😕 takk for du leste! 🥰

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *