Ninna K og faren hennes står og ser på Månafossen
Familie

Slår et slag for pappa!

I dag har pappaen min bursdag! Dette er en dag som jeg har gledet meg til lenge av ulike grunner. Men den største grunnen er at bursdagen hans alltid faller sammen med siste skoledag, så jeg har ikke vært hjemme på selve bursdagen hans de siste 4 årene, men i år klarte jeg det! Hurra!!!

Pappa er typen som elsker presanger, digger når dagene er litt annerledes og det han liker aller best, er når vi nærmeste er samlet. Da er han i sitt ess. Det har vi sørget for i år og det er stort når man er en familie med mange unger, som er spredd litt utover kontinentet!

I denne anledningen skal dette innlegget gå til Pappa. Jeg vil fortelle dere noe (en brøkdel) av historien om pappa. Det er en historie som jeg vil betegne som unik og ganske turbulent, stormfull og litt av en reise.

Nå skal dere høre…

Da jeg var ca 0 dager gammel, så jeg faren min første gang (surprice!!), han var helt sikkert fra det sekundet det største forbildet mitt. Han fortalte meg en gang at grunnen til kallenavnet mitt er “fisen”, er at det var det første han sa, første gangen han så meg “Hei Fisen”. Det har hengt ved siden da.

Jeg husker mye fra barndommen min – det meste er rosa og lykkelig (selv om jeg liker å klage over hvor tøft jeg har hatt det 😏!)!
Men de beste følelsene jeg har fra barndommen min er trygghet og varme!
Det meste jeg husker er sammen med pappa og han har vært skikkelig god til å lage minner!

Jeg tror for eksempel grunnen til jeg eeeelsker å kjøre bil og at jeg (i min optikk) har fått ufattelig bra musikksmak, er fordi pappa har gitt meg uendelig mange gode minner i en bil med musikken dundrende for full ut høyttalerne.
Når vi skulle noen steder, satt jeg alltid på forsetet og kunne knapt se over instrumentbrettet (dette var en annen tid) og så opp på den kule faren min som trommet på rattet, kjørte som var det det enkleste i verden, sang for full hals med på enten ACDC, Thomas Helmig, Guns and Roses, Bruce Springsteen, Dire Straits, Lisa Eckdal eller Tracy Chapman som dundrende ut høyttalene og jeg forsto aldri hvorfor ikke han ble rockstjerne selv!

Jeg husker også da jeg spurte Pappa hvordan man lagde unger. Dette var også i bilen, på en liten grusvei som gikk parallelt til vår egen vei, Dire Strais var i høyttalene, det var sommer og jeg spurte pappa:
“Pappa? Hvordan lager man egentlig unger?”.
Dette kom tydeligvis som et like stort sjokk for pappa, som for alle andre fedre – Jeg tror han hadde håpet og trodd på at akkurat hans unge var bare litt mindre nysgjerrig enn andre sine unger, så ikke hun skulle undre seg over akkurat dette. Eller kanskje han hadde håpet at ungen hans bare kunne følge pensum og først undre seg over dette når seksualundervisning var på skjemaet i 8. klasse!

Men her satt han, fanget i en bil med ungen sin, volumen på musikken var dessverre akkurat ikke høy nok til å kunne skylde på musikken var for høy og ignorere spørsmålet. Så pappa tok det som den klippen og den robuste mannen han er, han begynte å fikle med varmen (på en ellers i utgangspunktet het sommerdag) i bilen, skiftet sang, rullet ned vinduene, skiftet sang igjen, rullet opp vinduene, skrudde litt på volumen, rykket seg litt i setet før han sa noe lignende dette:
“Det er noe to voksne mennesker kan få, hvis de elsker hverandre høyt”.

Jeg husker ikke hva som skjedde videre i denne samtalen, men jeg er sikker på at jeg ikke ga meg så lett og en ting er sikkert – jeg fant ut før seksualundervisningen i 8. klasse hvordan det i virkeligheten hang sammen.. Faktisk, så trenger man ikke å elske hverandre i det hele tatt, for å lage en kidd! Tok du an?

Barndommen min bestod ikke bare i å kjøre bil og rocke til musikk! Jeg har også stått trofast og sett på alt Pappa har laget med sine egne hender – han pusset opp hele barndomshjemmet til Nanna og jeg (som var en landeiendom ute i meget idylliske omgivelser) og jeg syns det var det kuleste! Jeg føler meg privilegert å ha hatt en plass som den å vokse opp. Eiendommen lå helt i enden av en lang grusvei, Pappa hadde plantet skog overalt rundt huset og det var uendelig (i mitt univers) av plass å utforske og bygge hytter og huler på. Søsteren min, Nanna, og jeg klatret i trær og var ute hver dag, stort sett fra morgen til det ble mørkt på kvelden! Jeg var stolt når jeg hadde venner med meg hjem og skulle vise frem familien min og huset vårt!

I tillegg til dette, har barndommen min vært preget av å hugge, bære og stable ved! Dette var med veldig blandet følelser! Jeg hatet og jeg elsket det!
Jeg hatet å skulle stå opp tidlig HVER lørdag og søndag (hukommelsen min forteller meg at dette var virkeligheten) morgen for å kaste rundt med ved for å kunne få varmt vann!
Men jeg elsket å tilbringe tid med Pappa. Når Pappa og jeg er sammen har vi verdens mest tørre og svarte humor. Når en da er ute i ingenting kun omgitt av ved og natur kunne vi si hva som helst og der ute ble det ofte testet HMS-grenser, trenet lattermuskler og fylt opp  på overskudd- og frisk luft og far-datter-kontoen!

Noe av det beste jeg visste da jeg var liten også, var når Pappa satt på musikk i stuen. Da la han seg alltid på ryggen på stuegulvet (for det meste foran peisen). Så la jeg meg oppå magen hans, med øret mitt helt inntil munnen hans, så jeg kunne høre når han sang med på sangene. Der kunne vi ligge lenge og vi trengte aldri å si noe. Men dette var det beste jeg visste. Det var det tryggeste stedet i verden og vi var sammen i den verden!

Nedturene har ikke jeg lyst å gi plass på dagen i dag, men de har også hatt en stor plass i livene våre! Men alt sammen har gitt oss noe konstruktivt i den andre enden og vi har fått et sterkere far-datter-forhold enn de fleste, tør jeg godt si med sikkerhet i stemmen og det er jeg evig takknemlig for!!

Pappa er den mannen i verden som (sammen med moren min da – som valgte den mørke siden i stedet for å følge tropp) lagde tradisjoner, han har skyld i at barndommen min var trygg og lykkelig!

Han har lært meg hva trygghet er!
Han har lært meg å lage ting selv!
Han har lært meg om biler!
Han har lært meg å svømme!
Han har lært meg å lage mat! 
Han har lært meg at jeg alltid skal spør han om lov før jeg skriver under på noe!
Han har latt meg utforske, være nysgjerrig! 
Han har lært meg at det alltid finnes en løsning!
Han har lært meg å ta armhevinger! 
Han har lært meg at livet ikke er lett og motstand gjør meg sterkere!
Han har lært meg at man reiser seg opp igjen, uansett hvor mye dritt man må ete og svømme gjennom!
Han har lært meg å være takknemlig!
Han har sagt nei mer enn han har sagt ja!
Han har lært meg å være sta! 
Han har lært meg å leke!
Han har latt meg være barn!
Han har lært meg å ta ansvar! 
Han har gitt meg lærdom i stedet for penger! 
Han har lært meg hva konsekvenser er!
Han har lært meg at ingenting kommer av seg selv! 
Han har lært meg å rape høyere enn en havnearbeider!
Han har lært meg å følge magefølelsen! 
Han har lært meg hva som er farlig og hva som er ufarlig!
Han har lært meg at man ikke kan stole på noen!
Han har lært meg om livet!
Han har lært meg at det er de små ting som har størst betydning! 
Han har lært meg å sette pris på naturen! 
Han har lært meg at rikdom er kjærlighet! 

Men viktigst av alt… Han har lært meg at det eneste som aldri er en mulighet her i livet, er å gi opp!!!

Gratulerer med dagen, Pappa! 49 år er ingen alder! Du er fremdeles superhelten min! 🐳


Xoxo Dansken

2 kommentarer

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *